Av Vilde Ronge
Vi er åtte stykker i vårt arkiv. Lite, men godt. Veldig godt. Og for å sørge for at alle vet litt om alt, har vi en vaktturnus som skaper variasjon i ukene og som dessuten gir det store overblikket, hva skjer med innsyn, med posten, i skranken. Dessuten sørger vaktlisten for at alle oppgaver blir dekket opp. For vi er bare mennesker. Og har ingen fått ansvaret for noe, så blir oppgaven lett glemt, går med i dragsuget i vår travle hverdag rett og slett. Som for eksempel skylling av frukt. Den står i rutinebeskrivelsen. Bare humre i skjegget den som vil! Har du kvalitetssikringsvakt nr 2, må du også vaske frukt. Vi abonnerer nemlig på frukt og annenhver mandag kommer det en stor kasse med masse deilige epler og bananer og druer og pærer til arkivet. Og frukten må skylles. Ja, ikke bananene da, vi er ikke så nøye på det. Uansett, vi syns det er litt gøy selv også. Litt petimetersk. At det står der i rutinene, i vaktlisten. Men vi er nå engang arkivarer. Og har hver vår indre petimeter.
Innimellom ser vi behovet for å utvide vaktlisten med litt flere sånne typer oppgaver. Som for eksempel plantevanningsvakt. Eller fylle-opp-alles-vannflasker-i-kantinen-vakt. Nå har vi imidlertid fått behov for en doskyllingsvakt. Og den er vi ikke like glad i. La meg forklare.
Som mange andre sikkert, har Dokumentarkivet i NRK en del arkivlokaler, magasiner, kall det hva du vil, langt nede i kjelleren, det er så vidt vi finner frem. Og det mest sjarmerende med dem, er kanskje navnene. Rottereiret, Bomberommet og min absolutte favoritt: Tarmen. Det gir så gode assosiasjoner liksom. Uansett, her om dagen, i Bomberommet, luktet det død mann. Det var ikke så det stinket, man kunne ikke oppholde seg der rett og slett. Og la meg si det først som sist, ja, vi vet vi ikke skal ha arkivlokaler i et bomberom, vi jobber med saken. Uansett, det luktet lik. Heldigvis for oss, holder Eiendomsavdelingen til rett borti gangen for oss, så noen karer derfra, med kraftige lommelykter, dannet en tropp som marsjerte ned i kjellerdypet ledet an av Dokuementarkivets eget verneombud, Anja. Etter mye om og men var konklusjonen klar: I et tilfluktsrom er det gjerne toaletter. Og dusjanlegg. Og vasker. Og selv om disse er satt ut av spill og ikke brukes mer, generer det nye ting. Det slår seg. Velkjent for hytteeiere. Råtten kloakklukt strømmer ut av alle sluk og hull og åpne rør. Og vi må begynne å skylle. Det er eneste løsning. Er vi der nede for å finne en kontrakt eller annet, må vi bortom og skylle sanitærutstyret. Og spørsmålet er, skal det med i rutinene? Derom strides de lærde, arkivarene altså.
Enda godt vi har fått den 2012-fristen fra Riksarkivet om å få på plass godkjente arkivlokaler!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar