Når mennesker som ikke er arkivarer hører ordet “arkiv” ser de straks for seg bunker med støvete papirer. Nå har ikke papirene forsvunnet fra de fleste arbeidsplasser, folk skriver ut som aldri før, men for oss som jobber med daglig arkivdanning er det mindre interessant. Vi er opptatt av autentiske, originale dokumenter, og de lages og lagres i dag elektronisk. Derfor er en arkivars arbeidsdag i stor grad foran en PC-skjerm der vi styrer “bits og bytes” og hekter på metadata slik at alt kan gjenfinnes og gjenbrukes på en god måte av de som trenger det, samtidig som vi passer på at det som ikke skal ut til offentligheten forblir unntatt offentlighet. Det er derfor heller unntaket når vi ved Arkiv SA tar heisen ned i kjelleren og gir oss i kast med støvete papirer med snirklete skrift, blekkflekker og eselører. Men med sitt 200-års jubileum til neste år har tross alt UiO en god del eldre papirer liggende (den eldste datertingen jeg har funnet er 1826) og en del av vår jobb er å veilede forskere og studenter i dette materialet. Nå har ikke vi noen egne plasser til publikum, så vi jobber med å klargjøre så mye som mulig for avlevering til Riksarkivet, men også dette er en jobb som tar litt tid. I tilegg til å ordne og beskrive innholdet, må det ofte også rengjøres, standard arkivutstyr blir da munnbind mot støv og eventuelle soppsporer, hvite hansker og tørr microfiberklut (det er ålreit en stund,men man savner fort pdf-formatet). Og selv om det er en god følelse å se at god arkivdanning på 1820-tallet har gjort disse papirene tilgjengelig for oss i dag, så blir det også tydelig at historiske arkiver i liten grad er noe vi som arkivarer tenker på til daglig. Vårt daglige virke handler om å få dokumenter raskt og i fullstendig form til rett saksbehandler, om å dokumentere de beslutninger vår virksomhet tar og hjelpe saksbehandlere til å orientere seg i UiOs løpende dokumentproduksjon. Historien, den får komme når den kommer...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar