Den autonome og profesjonelle arkivar?

Av Ellen Margrethe Konstad, Det Norske Veritas

Min første innleveringsoppgave da jeg studerte på Blindern var en semesteroppgave i pedagogikk - om "Den autonome og profesjonelle lærer". Den gikk på hvordan en som lærer måtte vedlikeholde sin kunnskap også etter endt utdannelse. I en setting der du har ansvar for en klasse med 20-30 elever, og ikke styrer din egen tid med tanke på deltagelse på kurs og konferanser. Det var derfor viktig at en selv hadde en strategi for hvordan en kunne oppdatere seg innen faget.
Så hvorfor blogger jeg om dette? - og hvilken sammenheng har dette med arkiv?
Da jeg var ferdig arkivar i 1998, hadde jeg hatt 2 x 45 min om databaseteori og det var det hele. Så lenge arkivet var papirbasert var det helt greit. Det jeg ser er at det ikke lenger er helt greit. Jeg må forholde og ikke minst kommunisere med en grå masse (= IT avdelingen) som i hvert fall ikke snakker samme språk som meg.  Jeg må sette krav til systemer uten å ha den grunnleggende kunnskapen om hvordan "systemet" virker.
Jeg skjønte at jeg måtte gjøre noe. Fordelen i 2011 til forskjell fra slutten av 1990 tallet er at det er nå har skjedd en revolusjon på arkivutdannelsesfronten. Bosatt i Oslo nyter jeg godt av at vi har hele to institusjoner som tilbyr arkivfag: Universitetet og Høyskolen. HiO har til og med til doktornivå!
En stor fordel er at selv om jeg ikke har tid, lyst eller mulighet til å gå tilbake som student, kan hvem som helst delta på åpne forelesninger, noe som har gitt meg faglig påfyll om ISO 15489, OAIS og ikke minst XML. For de av dere som ikke holder til i Osloregionen, har både Høyskolen på Lillehammer og Universitetet i Tromsø også arkivfaglig tilbud.
Så ønsker du litt påfyll, hvorfor ikke prøvde en forelesning? For de som bor slik til at det ikke er mulig kan pensumlistene være et godt sted å finne faglig relevant lektyre.
Lykke til.