Av Sissel Ødegård, Norges forskningsråd
Klar for ny jobbuke. Ukene mine nå for tiden er ganske annerledes enn de var for, ja, la oss si... halvannet år siden. Vi holder nemlig på å planlegge innføring av nytt dokumenthåndteringssystem på jobben min, og det er ikke bare-bare. Først brukte vi masse tid på å skrive en omfattende kravspesifikasjon vi nesten ikke forsto noe av selv. Da vi omsider var ferdige med det, og hele papirmølla virkelig var i gang med tilbud som skulle evalueres grundig fram og tilbake - hadde jeg mest lyst til å bare få prøve ut systemene selv, framfor å lese perm på perm med tabeller og tung tekst.
Nå har vi valgt system, og vet hva vi skal forholde oss til når vi planlegger. Men, jeg driver med alt annet enn å gjøre meg kjent med systemet. Dagene består av en mengde møter, og mellom møtene skal det produseres rutiner, strategier og planer. Noen dager er jeg bare innom kontoret for å legge fra meg notater fra ett møte før jeg løper avgårde til neste - og produserer nye notater. Så sitter jeg på kontoret igjen utover ettermiddagen og prøver å skjønne noe av alt jeg har skrevet, mens mørket senker seg utenfor vinduet mitt. Hvis noen av disse skriveriene blir liggende mer enn et par dager uten mental etterbehandling fra min side, er det en viss fare for at jeg ikke får noe som helst ut av dem. Nesten som når man prøver å åpne en fil av et eller annet sært og utdødd format. Det kan forresten også føles litt som det å klikke på den linken man innerst inne vet at man ikke bør klikke på - for så å sitte der med en pc som uler at man har blitt infisert av virus som kan ødelegge computer´n. Med så mange notater og gule lapper med alskens ting jeg må huske på, er det stadig vekk slik at noen av dem føles så tunge og virusaktige at de lett kan klare å koble ut det som måtte være igjen av sunn fornuft her.
Jeg tror jeg trenger en oppgradering til Hjerne 2.0.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar