Dagbokarkiv - Norges geologiske undersøkelse

Av Karin Østerlie, Norges geologiske undersøkelse

Siden Norges geologiske undersøkelse (NGU) ble opprettet i 1858, har geologene skrevet dagbøker  når de var på reise i felten. Bøkene inneholder geologiske beskrivelser fra kartlegginger.

 I de eldste dagbøkene, før fotografiets tid, finner en mange tegninger som beskriver arbeidsmetoder etc. samt tegninger av kart over området som ble undersøkt. Enkelte av feltdagbøkene inneholder tegninger og akvareller som må betraktes som kunstverk.  

Det unike med disse bøkene er at de ligger til grunn for NGUs produksjon av kart, publikasjoner og rapporter. Dagbøkene  er stadig i bruk fordi de inneholder beskrivelser som er til nytte for geologene i deres arbeid også i dag. I lang tid var det vanlig å renskrive dagbøkene etter feltperioden slik at innholdet skulle bli lett å tyde når kart og rapporter skulle produseres

Foruten de geologiske opplysningene inneholder dagbøkene mye interessant som kan ha interesse i andre sammenhenger. Det har dukket opp ting som ikke har med geologi å gjøre, slik som sanger, dikt, tegninger, pressede blomster, innkjøpslister og oppskrifter på vafler.  Dette bidrar til at dagbøkene gir morsomme små innblikk i en geologs hverdag på feltarbeid i gamle dager.

De eldste dagbøkene (fra 1858 til 1950) er avlevert til Statsarkivet i Trondheim og lånes ut derfra til våre forskere som har behov for opplysninger som finnes i bøkene. Dagbøker av nyere dato oppbevares ved NGU.

Utdrag fra to av Th. Kjerulfs bøker:

Skisser fra Geirangerfjorden (1867)

Skisse og beskrivelse av tomannsboring (1865)