Arkivar fra sør i nord - med en avstikker til Berlin

Av Konstantina Didachou, Det norske generalkonsultatet i Murmansk

 Mitt liv begynte i Thessaloniki, en stor vakker by som ligger Nord i Hellas. Der vokste jeg og min to år eldre bror opp, inntil kjærligheten brakte meg til det kalde og samtidig mystiske Norden. Først til Norge også videre til Russland.

Jeg begynte min karriere som arkivar i Norad for 7 år siden. I dag jobber jeg for det norske generalkonsulatet (GK) i Murmansk.

Mine ansvarsområder er arkiv, ikt og de konsulære saker på stasjonen. Alle oppgavene er like viktige, men først og fremst er det arkivarbeidet jeg finner mest interessant.

Jeg er arkivar, svarer jeg stolt til de som stiller meg spørsmålet ” hva gjør du på det norske konsulatet?”

 Generalkonsulatet er en spennende og inkluderende arbeidsplass. I arkivet finnes materiale fra 1993 og framover. I tillegg til GKs eget arkivmateriale er det også oppbevart en del dokumenter som tilhører det svenske honorarkonsulatet.

Arkivet er ikke elektronisk, og dokumentene journalføres ved hjelp av et databaseprogram.

Til tross for at jeg følte meg litt dårlig rustet da jeg begynte på arkivet på konsulatet, ettersom min spisskompetanse var innenfor elektronisk arkiv, ble arbeidet med papirdokumenter mer og mer interessant. Daglig inspireres jeg til å lære mer om hvordan jeg skal løse utfordringene i de papirbaserte arkivene.

 Det er stadig behov for opplæring og tilegning av nye kunnskaper for arkivarene på utenriksstasjoner, både for oss som jobber med manuelle arkiver og for de som bruker elektroniske journaler.

I år deltok jeg for første gang på arkivfaglig regional samling, sammen med 18 arkivarer fra forskjellige stasjoner i Europa. Samlingen ble holdt i Berlin, og arrangeres av utenriksdepartementet for å gi arkivarene en arena for kunnskapsdeling.

 Dagene jeg tilbragte i Berlin var både hyggelige og veldig nyttige. Gjennom den faglige, men også den sosiale delen, kunne vi arkivarer dele erfaringer og snakke om hva vi har gjort, og hva vi sliter med ved de enkelte stasjonene. Vi roste hverandre, lærte av hverandre og motiverte hverandre. Ikke minst fikk vi endelig mulighet til å bruke fagterminologien i samtale med hverandre. Jeg følte meg kvalifisert og kompetent i mitt yrke etter seminaret, og fikk mer energi til å møte de utfordringer som jeg daglig treffer på i arkivet. 

 Jeg driver ikke med arkivformidling på generalkonsulatet. Jeg vokter, samler, ordner, lagrer og gjør min beste for at papirdokumentene overlever og blir tilgjengelige for fremtiden. Jeg lærer mye av de gamle dokumentene. Kontakten med dokumentene og muligheten til å lese dem åpner en kunnskapsverden, og holder meg med selskap på samme måte som gode bøker gjør.

 “The Archivist's career is one of service. He exists in order to make other people's work possible. ... His Creed, the Sanctity of Evidence; his Task, the Conservation of every scrap of Evidence attaching to the Documents committed to his charge; his aim to provide, without prejudice or after-thought, for all who wish to know the Means of Knowledge. ... The good Archivist is perhaps the most selfless devotee of Truth the modern world produces.”

Av og til føler jeg at disse edle følelser, uttrykt av Sir Hilary Jenkinson i 1922, etter et språk og standarder for en annen, eldre epoke, klarer å fange ånden i mitt yrke som arkivar på konsulatet i dag.