Humanisten Nansen på utstilling i Bulgaria

Av Eva Beck, Den norske ambassaden i Sofia

Den12. desember åpnet ambassadør Tove Skarstein en utstilling om Fridtjof Nansen i Sofia. Det bulgarske riksarkivet har mye materiale om den berømte nordmannen i sine gjemmer.

Nansen-pass var et identitetskort utstedt til statsløse flyktninger etter den første verdenskrig. Mange flyktninger fant ikke noe endelig tilholdssted etter krigen og manglet papirer som kunne fastslå deres identitet. På initiativ fra Fridtjof Nansen ble det 1922 besluttet å utstede identitetssertifikater for hver flyktning. Det var Folkeforbundet som utstedte disse. Dette sertifikatet kunne brukes og anerkjennes som pass.

Det hele begynte med at Martin Ivanov, direktøren for det bulgarske riksarkivet, kom til et møte i ambassaden om noe helt annet – nemlig EØS-midlene 2009 – 2014. I samtalens løp ble det nevnt at Norge i år markerer Nansen og Amundsen. ”Det vil vi veldig gjerne være med på,” sa direktør Ivanov, ”vi har mye stoff om Fridtjof Nansen i vårt arkiv!”

Det er egentlig ikke så rart. I Bulgaria er Nansen mer kjent som humanist enn polforsker. I 1920 ba Folkeforbundet Nansen om å ta ansvaret for at rundt 450 000 krigsfanger, hovedsakelig fra Sibir og Sørøst-Europa, fikk vende tilbake til hjemlandene sine. I samarbeid med den bulgarske statsministeren Aleksander Stambolijski var det også Nansens fortjeneste at 150 000 bulgarske fanger kom tilbake til Bulgaria fra Hellas og Serbia.

Etter første verdenskrig var millioner av flyktninger og statsløse strandet i Europa og Asia uten mulighet til å vende tilbake. Det største hinderet var mangelen på reisedokumenter. Nansen, den første høykommissær for flyktninger, innførte ”Nansenpass”, og fikk over 50 land i verden til å anerkjenne dette. Nansenpasset ga flyktningene og de statsløse mulighet til å passere landegrensene og få en ny framtid i et annet land. Blant disse var hundre tusener av bulgarere, bl. a. alle de som måtte flykte fra Vest-Trakia etter den gresk-tyrkiske krig (1919 – 1922). Ved hjelp av Nansenpass var det også en stor gruppe armenere som slo seg ned i Bulgaria.   

For sin innsats for bulgarske borgere, ble Nansen tildelt Bulgarias høyeste fortjenestemedalje.

Nansens forbindelser med Bulgaria er behørig dokumentert og oppbevart i Bulgarias riksarkiv. Nansensamlingen innholder bl.a. korrespondanse mellom Nansen og forskjellige bulgarske myndigheter og offentlige personer. Vi finner også ekte Nansenpass. 

Det mest spennende er kanskje dekret fra Tsar Boris den tredje, der tsaren egenhendig har underskrevet på beslutningen om å gi Nansen medalje.

En god del av disse dokumentene/bildene/gjenstandene vil nå kunne sees på Nansenutstillingen som ble åpnet 12. desember. Foruten Riksarkivet er også UNHCR og Røde Kors naturlige samarbeidspartnere for ambassaden, sammen med Hovedstadsbiblioteket som vil huse Nansenutstillingen i Sofia. Utstillingen er en vandreutstilling som også vil bli vist i andre byer i Bulgaria.

Dekret fra Tsar Boris den tredje