En hilsen fra Radioarkivet i NRK

Av Silja Vepsä, mediearkivar i NRKs Radioarkiv

Jeg lar meg inspirere av det morsomme innlegget skrevet av Åse i NRKs Musikkarkiv, og gir dere herved en statusrapport fra en skrankevakt i Radioarkivet forrige uke. Her har vi akkurat avsluttet et oppdrag om selvplukk av bær. Noen synes kanskje dette høres noe sært ut, men sånn er det når man jobber med hele spekteret av NRKs radiotilbud. Oppdraget var å finne morsomme klipp om selvplukk til et program som skal gå i sommer med Kari Slaatsveen og Hanne Hoftun som programledere, som skal hete, ja nettopp, ”Selvplukk”. Mens jeg jobbet med saken fant jeg masse rare lydklipp i arkivet, alt fra en oppildnet multekrangel på Loppa til Alf Prøysen som prater om barndommens bærplukking på Ringsaker i et opptak fra 1961.

Men det er ikke bare under skrankevakta jeg oppdager nye ting. Nylig deltok jeg på Norsk lydarkivkonferanse i Bergen, og ble presentert for radioprogrammet ”O-fag”. Et lydklipp ble spilt for å vise hva som finnes i det digitale radioarkivet (DRA). Hvorfor har jeg ikke hørt om programmet før? Programmet hørtes ut som en gullgruve når det gjelder å finne morsomme klipp til program. For det er ikke bare enkelt å lete i arkivet. Mange programmer og for lite tid har resultert i at det finnes altfor mangelfull, og noen ganger ingen, informasjon. (Eller metadata, som er ordet vi bruker på hva programmer og innslag handler om.) Det har vært en lang diskusjon her på huset om hvilket ord som skal brukes om innholdsbeskrivelse. Er metadata et sexy nok ord som gir folk, ikke bare arkivarer, lyst til å føre inn informasjonen?

NRKs arkivinnhold er det norske folks eiendom, og gamle radioprogram bør være tilgjengelig for alle. Forhåpentligvis blir dette en realitet når en ny spiller for nettradio er på plass. Mange prosjekter er på gang for at det skal lages en god programspiller-løsning hvor det er lett å søke etter både innslag og program, ikke bare for profesjonelle arkivarer.

Jeg er med i en prosjektgruppe som blant annet jobber med å få programskaperne til selv å føre inn metadata i produksjonsfasen. I forbindelse med prosjektet gjorde jeg et pilotforsøk med programlederne i ”Røyking dreper”, et program på P3 som startet omtrent samtidig med prosjektet. De fikk opplæring og instrukser, og har nå levert metadata på alle programmene som er sendt. Dette er kjempeviktig for at vi og andre skal kunne finne igjen riktig program senere, og nå forventer jeg at alle i P3 skal klare det like bra. Men det er kanskje vanskeligere å endre gamle vaner, enn å påvirke nye friske P3-sinn? Så fort verktøyene er på plass skal jeg uansett sette i gang med lage en opplæringsplan for metadataføring, så får vi håpe at dette er noe som kan fungere.




"Røyking dreper"-gutta går foran som et godt eksempel, i hvertfall når det gjelder å føre metadata.
 (Foto: Jonas Jeremiassen Tomter, NRK P3)

 

Tilbake til skranken i Radioarkivet, hvor det ramler inn e-poster med nye spørsmål. Først får vi en forespørsel om å digitalisere lydklipp om kong Carl Gustaf, som jo har vært i en smule hardt vær den siste tiden.

Rett etterpå kommer det en epost fra en programleder som ønsker seg innslaget ”Hasjens historie” fra Ungdommens radioavis, et opptak fra 1981 hvor en professor forteller om fysiske og psykiske skadevirkninger av hasj.

Og det fortsetter med rusproblematikk. ”Hvor blir det av dem? Unge piker på avveier” er neste klipp. Heldigvis fikk jeg med meg P2s Nyhetsmorgen til frokosten, og har fått med meg Thorvald Stoltenbergs nyeste utspill om legalisering av narkotika. Å følge med på nyhetene er en av arbeidsoppgavene for oss som jobber i skranken i Radioarkivet.

Tre nye forespørsler vedrørende innslag om narkotikaproblemer har havnet i innboksen. Jeg lytter på et klipp fra 1970, ”Norske narkomane i København”. På spørsmål om hva hun gjør i København svarer en 16 år gammel jente: ”Flipper, flipper rundt, lever og har det godt”. Språket er gammeldags og komisk, men jeg blir litt trist av å høre på jenta som forteller at hun bruker ”shit og syre”. Samtidig tenker jeg nok en gang over hvor viktig det er at slike innslag er gjenfinnbare og tilgjengelige. Historien er ofte det viktigste verktøyet for å lage en god ny sak.

Ny epost i innboksen, denne gangen fra Bok i P2. Jeg tilgjengeliggjør opptak av Kjell Askildsen og Bjørg Vik som leser egne noveller, og så er jeg ferdig med vakta mi. Nå er det over til den andre delen av arbeidsdagen min, nemlig registrering av program. Med så mye eller lite metadata som jeg rekker.