En hilsen fra Musikkarkivet i NRK

Av Åse Lunnan, bibliotekar i Musikkarkivet i NRK.

Jeg hadde forsåvidt en plan om hva dette første blogginnlegget fra NRKs arkiver skulle handle om, men hver gang jeg begynte å formulere noe, kom noen inn gjennom døra/sendte noen en mail/ringte noen i telefonen. Det slo meg etterhvert at en skrankevakt kanskje ikke var det beste utgangspunktet for å skrive uforstyrret. Derimot gir en skrankevakt et godt bilde av hva vi jobber med her i Musikkarkivet – så vær så god, det blir dagens tema:

En av husets musikere var på vei inn i radiostudio for å snakke om "mat i musikken", og trengte en Rossini-arie fra en av hans tidligste operaer, "L'Italiana en Algeri" fra 1813. Denne har vi ikke i komplett utgave her i arkivet (note to self: bestill den!) – ergo måtte vi lete i librettoen (som heldigvis lå i fullformat på nettet) for å finne riktig tittel på arien. Men ikke alle operaarier har ordentlige titler. De får gjerne provisoriske titler utifra førstelinje. Og hva som er førstelinje kan variere, alt ettersom hvordan plateprodusenten har delt inn sporene. Dette er en av flere interessante utfordringer som den standardtittel-elskende klassiskmusikk-bibliotekaren må ta stilling til, ikke minst i katalogiseringsarbeidet! I dette tilfellet var den norske oversettelsen noe sånt som ”hold kjeft og spis!” – og vi fant den til slutt i en innspilling fra La Scala, 1954. Google translate og Spotify er fine hjelpemidler i opera-research (sistnevnte i de tilfellene hvor vi ikke har verket i vårt eget digitale musikkarkiv).

Deretter:

En journalist tok kontakt og mente at det stod feil i basen vår – Georg Riedel kunne da umulig ha skrevet en tysk barokk-kantate på 1700tallet!? Joda, det gjorde han, kunne jeg forsikre han om. Altså den tyske komponisten Georg Riedel, født i Sensburg i 1676, død i Königsberg i 1738, og ikke den svenske jazzbassisten Georg Riedel som har komponert musikken til Emil og Pippi samt Cornelis' ”Telegram för fullmånen”. "Fant ingenting om han i Grove!" var svaret jeg fikk, hvorpå jeg lynraskt sendte han en biografisk artikkel om tyske Riedel – nettopp fra Grove Music Online. Det er morsomt når brukerne uten hell forsøker å sette oss på plass (men selvfølgelig bare hvis vi har vårt på det tørre). 

Vakre "Telegram för fullmånen", på ingen måte skrevet av den tyske barokk-komponisten Georg Riedel.



Videre: 

En sommervikar fra underholdningsavdelingen med blussende kinn og flakkende blikk kom innom. Hun hadde åpenbart gått seg vill - hun skulle egentlig til notearkivet for å gjøre research til Beat for Beat (ja, de forbereder seg nemlig med noter i det programmet; låtvalget er ikke så tilfeldig som det ser ut til på tv). Jeg sendte henne ned gangen og inn til høyre ved heisen, hvor mine dyktige kolleger vokter over halvannen kilometer noter - allsanger egnet for fredagsfamilieunderholdningen inkludert. Mer om notearkivet i et senere blogginnlegg.

I tillegg kom det ønsker om jazzpianoklimpring til en sjiraff i barne-tv, en bønn om lokal dixielandmusikk fra Buskerud, og en feilringing (vi har nesten samme telefonnummer som Markveien legesenter).

Dette var en kort oppsummering av den første timen i en helt ordinær formiddagsvakt i skranken. Det morsomme er at man aldri vet hva som dukker opp. Noen ganger har man tid til å katalogisere litt mens man sitter der, kanskje til og med stirre litt ut i luften mens man hører på vakker musikk fra vårt digitale arkiv. Andre ganger klaprer fingrene over tastaturet i vill fart i et forsøk på å svare på en mail fra en stressa journalist i Bodø, mens man samtidig er på telefon med Sporten som trenger actionfylt musikk til en sak om rallycross, i tillegg til at en musikkmedarbeider i P2 henger over skranken med en liste langt som et uår over operaer hun trenger til ukas sendinger. Alt dette mens man egentlig var på vei ned i magasinet for å hente en plate med salmer som skal digitaliseres for kringkastingen på Vestlandet.


Akkurat denne variasjonen mellom total stillhet og intens multitasking kan nok de fleste arkivarer og bibliotekarer kjenne seg igjen i – men det hender kanskje ikke så ofte at dere andre får en telefon hvor en person sier ”Åå, kan du hjelpe meg, hvilken sang er dette? Na-na-na-na-na-na-na-na-na-na-na-na-na-na-na-NA-na-na-na-NA-na-na-na ” osv. Det skjer rett som det er her i Musikkarkivet. Og da svarer vi vedkommende at “jo, det er sverddans fra Khatsjaturjans ballett Gayaneh. Vi har den forresten i en fryktelig morsom korps-versjon fra 1965, et lite skolekorps med ekstremt sure klarinetter og en trommeslager uten rytmesans, interessert?”   ”JAA!!” hyler personen i den andre enden.





Khatsjaturjans Sverddans, her i en frisk trekkspillversjon. Innspillingen til Mandal guttekorps anbefales også kraftig - den finnes på plata "Her kommer skolemusikken! vol. 2", utgitt i 1965 på Triola (for den som ferdes på loppemarkeder.)

Musikkarkivet er med andre ord et herlig og uforutsigbart sted å jobbe. Felles for oss som har vårt andre hjem der, er en lidenskapelig interesse for musikk. Vi er alle sammen både generalister og spesialister. Alle vet mye om det meste, og alle har samtidig spesialkunnskap om hver sine genrer. Her blir man livet ut. Ingen slutter før de må. Det er en livsstil. Vi føler oss viktige i NRK-systemet, vi blir satt pris på av brukerne våre, og nettopp det gir en stor motivasjon til å yte en ekstra innsats - titt og ofte. Dessuten blir de fleste mennesker jeg møter misunnelige når jeg forteller om hvor jeg jobber; det går et sus gjennom forsamlingen og det er jo alltid hyggelig.



Kringkastingsorkestret ga i gamle dager ut plater med pene damer på



Det aller beste: Vårt arkiv er FULLT av perler. Størsteparten av cd-platene er nå digitalt tilgjengelig for brukerne våre, og i kjellere og magasiner har vi utallige hyllemetre med LPer, vakre svarte skinnende vinylplater med nydelig coverart, som bare venter på sin renessanse. Vi er i full gang med å digitalisere disse også, dog er det litt tidkrevende og derfor et noe mer langvarig prosjekt. Vi blir ikke arbeidsledige med det første. Og hvordan får vi egentlig gullet ut til lisensbetalerne på best mulig måte? Det er jo bare en brøkdel av våre plater som spilles på radio i dag. Allmennkringkasteroppdraget burde også omfatte Musikkarkivets fonogrammer, og her har vi en stor utfordring. LP-plater gjør ingen nytte i ei hylle – de må spilles, nytes, deles. Men vi er i gang. Vi kan pushe enda mer vinyl på journalistene. Vi har plassert en gammel platespiller midt i publikumsområdet vårt, der folk kan lytte til utvalgte LP-plater. Vi digitaliserer vinyl hver eneste dag. Dessuten: Musikkarkivets usensurerte og direkte vindu ut mot publikum er arkivradiokanalen NRK Gull, hvor undertegnede får boltre seg en time hver lørdag i programmet ”Perler fra Platearkivet”. Her spiller jeg musikk man sjelden hører i andre radioprogrammer, uavhengig av genrebåser og formaterte lister. NRK Gull finnes både på DAB digitalradio og nettradio, samt blant radiokanalene på digital-tv, så alle har i teorien tilgang til denne kanalen. Vi håper DAB-utviklingen fører med seg mer sånt, kanskje flere spesialkanaler for musikk der vi i arkivet kan bidra med våre kunnskaper og vårt unike materiale. Platene skal ut til folket!



Det var stas den gang operaene kom i 32x32x4 cm stor boks som fylte hele handleposen.